GAMLEBYEN
La Vila Joiosa er farge. Gamlebyen i La Vila Joiosa har bevart sin populære arkitektur intakt til den dag i dag. Gamlebyen er erklært Bien Interes Cultural (eiendel av kulturell interesse) og som nevnt i sin historiske erklæringen, er det muligens den best bevarte gamlebyen i Comunidad Valenciana...
La Vila Joiosa var ikke en by av adelsfamilier, men av fiskere, sjømenn, kjøpmenn og industriarbeidere, så vi finner nesten ingen arkitektur fra adel samfunnet, men tradisjonelle hus av mur og malt i forskjellige farger, noe som gjør det til det best bevarte eksempelet på det tradisjonelle polykromet i det vestlige Middelhavet, som man også finner i Girona, Malta eller noen nabostrøk i Venezia.
Med sine fargerike fasader som frister oss til å gå og rusle i de smale gatene og oppdage, gjennom en labyrint av farger, de tusen detaljene som er skjult i dekorerte takfelt, nisjer, vindu gjerder, balkonger osv.… <br />På dette historiske stedet finner vi to unike monumenter også erklært av kulturell interesse: Kirke Festningen Nuestra Señora de la Asunción, en av de tre kirke-festningene i Alicante provinsen, og bymuren, et unikt eksempel fra renessansen.
Fra det 16. til 18. århundre var La Vila Joiosa målet for flere sjørøvere, spesielt fra Tyrkia og Algeri. På grunn av det store angrepet i 1538 (som festen Moros og Cristianos kommer fra) og et annet angrep i 1543 som ødela byen, ble en ”kongelig orden” signert for å gjenoppbygge bymuren.
Vi vet, gjennom en gravering, at La Vila Joiosa i siste tredjedel av det 16. århundre var omgitt av et inngjerdet belte med tre sirkulære bastioner, med et skrått nedre parti som var laget for å motstå kanonkulene.
I dag finnes det to hele bymur ”vegger”, den ene i vest og den andre i nordøst. Den som er i nord-øst står langs gaten Costera de la Mar mellom to hjørnetårn. Hjørnetårnet nærmest havet kalles Baluard del Pou (Brønnens hjørnetårn) dette pga. den stod rett bak den viktigste brønnen i byen som heter Pou de Sant Vicent, og det andre hjørnetårnet heter Baluard del Retor (prestens hjørnetårn) pga. sin nærhet til kirken. For ikke lenge siden ble det funnet på en av inneveggene i husene i gamlebyen i gaten Costereta et sterkt defensivt verk hvor det tredje hjørnetårnet sto, nemelig hjørnetårnet Baluard del Portalet. Med dette funnet er det siste av de tre renessanse tårnene gjenvunnet, som sammen med borgen som ligger i det vestlige hjørnet av den befestede byen (ved siden av Baluard del Portalet) var La Vila Joiosa en av de viktigste forsvarsbyene i riket.
Bymuren i La Vila Joiosa er et eksempel på ”før-hjørnetårn” bymur, det vil si, en slags stil som ble bygget i en veldig kort periode, og som forsvant da "Vauban" stilen kom (bestod av solide bastioner, ofte av trekantede former, som danner festninger med stjerneform). Av denne grunn er bymuren i La Vila Joiosa eksepsjonell og betyr slutten på et gammelt middelaldersk forsvarssystem som det er få av. Kirken Iglesia de la Asuncion som har en gotisk katalansk stil, er integrert i muren som en kirke festning, faktisk den store apsisen utgjør hovedtårnet på bymuren.
Denne bymuren ble erklært Bien de Interes Cultural ”eiendel av kulturell interesse” i 1985.
Kirken Nuestra Señora de la Asunción som vi finner i sentrum i gamlebyen er erklært Bienes de Interes Cultural B.I.C. (Kultur Interesse) og som er en av de tre kirke-festningene som er i Alicante provinsen.
I likhet med bymuren som vedtar et utvendig bilde av militær bygningen for forsvar, danner innersiden et stort tårn fra bymuren fra renessansen, med brede vegger og svært få vinduer. Den mest karakteristiske er tak platået rundt festningen med type kanoner for å skyte angriperne og med en slags ”takrenne tut” som ble brukt for å lure fienden.
La Vila Joiosa var en av de ti byene i riket langs kysten som var strukturert mot sjørøver angrep på 1600-tallet, en av de beste festningene med artilleri i Valencia. Besøket til dette ”tak platået” er mer enn anbefalt, ikke bare for bygningen skyld, men også for utsikten.
På innsiden av tempelet, fra gotisk-levantino tid, er det kun ett åpent rom, kapellene er mellom støttepilarene og de er lite dekorert bortsett fra kapellet som er i ære for byens skytshelgen Sankta Marta som ble åpnet i 1740, med mange dekorative elementer og som har et bilde av denne helgenen fra 1700 tallet med sine karakteristiske kjennetegn: et lite spann med en urteplante (der det var Guds hellig vann) som hun temte en drage med.
La Vila Joiosa ble grunnlagt i år 1301 av admiralen Bernat d'En Sarrià. Dette var en pobla nova (ny by), det vil si nyopprettet, den eksisterte ikke før, selv om den ble bygget oppe på ruinene av en gammel romersk by. På dette berget, ved siden av villaen, ble det bygget en rektangulær borg med firkantede tårn i hjørnene, rundt borgen var det en vollgrav. Borgen der byens herre bodde, ble fullstendig ødelagt under krigen Guerra de Sucesion i 1708. Steinene til denne borgen ble brukt av by-befolkningen for å bygge forstaden San Cristóbal.
Stedet der borgen lå, har beholdt navnet "El Castell" etter arkeologiske utgravninger i 2009, viste det seg at det ikke var noen rester av borgen, og som da ble bygget en kulturpark i stedet. Bare en akvedukt på 1,5 meters høyde dukket opp i disse utgravningene, der man kan se en del av hvelvet.
Borgen i La Vila Joiosa var sentrum for organisering og kontroll for alt som hadde med forsvar for sjørøverangrep til Villajoyosa og hele Marina Baixa. Derfor finner vi i denne kulturparken "El Castell" forskjellige informasjonstavler om hvordan forsvaret ble organisert fra det 16.-18. århundre og på Moros og Cristianos festen, erklært Internasjonal Turist Interesse, som har sin opprinnelse i sjørøver angrepet i 1538. I tillegg er det også en liten arkitektur-modell av gamlebyen fra den tiden i La Vila Joiosa som lar oss se hvordan det så ut og hvor borgen var.
Det mest typiske bilde av La Vila Joiosa er denne muren av stein og farger som vi kan se fra veibroen i nord eller fra elvekanten Amadorio i sør. Steinene som er i renessans-murveggen og de karakteristiske fargene til det historiske sentrumet er en av de best bevarte og som et eksempel på polykromi i det vestlige Middelhavet, viser oss tilpasningen av tidsrommene til de forskjellige historiske øyeblikkene.
Etter at berberne (urbefolkning fra Nord-Afrika) i 1543 ødela murene og kirken i byen, støttet en ”kongelig orden” gjenoppbyggingen av disse bygningene, det kunne ikke tillates at Vila Joiosa, hovedstaden i et av de 10 forsvarsbyene mot sjørøvere i kongedømmet ikke var en av de mest forberedte festningene med mest artilleri.
Med ”silkeskatten” finansierte datidens Generalitat (Valencia regjeringen) muren som grenser til byen ved elven Amadorio. I krigen Guerra de Sucesion var Vila Joiosa, sammen med Alicante, den siste byen som overga seg imens Bourbon-troppene ødela byportene. Selv om Vila Joiosa i løpet av det 18.århundre fortsatte å lide sjørøver angrep, var det ikke før på slutten av århundret denne faren forsvant og bymuren sluttet å være bevoktet. Det er fra dette øyeblikket befolkningen i byen begynte å bygge hus oppe på bymuren og male husene i forskjellige farger, noe som har gjort dette til det mest fotograferte bildet av La Vila Joiosa.
En spasertur langs elvekanten Amadorio, som er fornyet og gjort om til en park, der vi kan nyte denne ”grønne lungen” i sentrum av byen og også se de fargede husene som henger på den gamle bymuren fra et annet perspektiv. I denne parken, på andre siden av elven, finner vi en spesiell bygning el Moli Reial de la Llobeta, som er under oppbygging.
Torget Plaça Sant Pere (på valensiansk) er en av disse stedene i gamlebyen i La Vila Joiosa som har en spesiell sjarm. Den befinner seg rett ovenfor sentrum stranden, på høyre side av gaten Costera de la Mar, som gir den ”maritime fasaden” til byen. Raval marinero (raval er byen som er på yttersiden av bymuren), som strekker seg til stranden, stammer fra det 18. århundre da veksten av befolkningen tvang til å bygge utenfor bymuren. Dette torget ble bygget oppe på der det en gang stod lagerhus for den romerske havnen.
Plaza San Pedro var kjent som "Rincón de la Habana" (Havana sitt hjørne), da La Vila Joiosa på 1800-tallet var havnen for Alcoy.
Tekstil, tobakkspapir og andre varer gikk i store seilbåter til koloniene, blant annet Cuba.
Allerede i det 20. århundre ble San Pedro festen feiret på dette torget. San Pedro, den gamle skytshelgenen for fiskerne. Det var typisk å arrangere flere konkurranser under denne festen som: cucaña, regattaer, og ”Basi” der de farget vannet i fontenen rødt og som de kastet mynter i og barna måtte finne.
