Municipio Romano de Allon
La Vila Joiosa er historie. La Vila har en unik samling av arkeologiske funn, som skriver byens historie gjennom forskjellige sivilisasjoner som har vært i dette vakre stedet ved Middelhavets bredder. Fønikere, grekere, etruskere (oldtidsfolk fra Italia før Romerriket), ibere(oldtidsfolk i Spania) og romerne slo seg ned her og etterlot sine fotavtrykk. Undergrunnen har beskyttet dem i tusenvis av år, og litt etter litt kommer de opp som vitnesbyrd på byens tusen års lange historie.
I Vilamuseu kan vi se de unike arkeologiske funnene av ekstraordinær betydning fra alle epoker og sivilisasjoner, men det er de fra romertiden som har brakt flest ”overraskelser”.
En 30 meter lang handels seilbåt lastet med blyblokker eid av keiser Nero, store termer (romersk badeanlegg), en grøft (Fossa Fastigata) som avgrenset en militærleir på 500 soldater fra Sertorian-krigen, det best bevarte begravelses tårnet på den iberiske halvøy, rester av en fisker redskapsfabrikk fra det første århundre f.Kr. er noen av de største funnene som viser hvor viktig byen Allon var under det første århundret og når det ble erklært ”municipium” (romersk kommune) i år 74 e.Kr. av keiser Vespasiano. Men i tillegg har Vilamuseu tusenvis av andre gjenstander fra romertiden, for eksempel en stylus (dagens kulepenn laget av bein), en form for ”maracas” laget av bronse med ansiktet til guden Somnus, mynter og diverse gjenstander.ajuares…
I 2006 ble det oppdaget romerske imperiale termer (badeanlegg) i La Vila Joiosa sentrum. Dette ”badeannlegget” ble bygget i det første århundre f.Kr., da byen var en romersk municipium (kommune) og het Allon. Dette skjedde på samme tid som da de begynte å bygge Colosseum i Roma og på samme tid som vulkanen Vesuvs rammet byen Pompeii. Termene ble også funnet i god stand og er faktisk et av de best bevarte romerske ”verkene” i Comunitat Valenciana.
De romerske termene i Allon i tillegg til de vanlige varm/kald bassengene, massasje rommene og badstuene, hadde de også friluftsområder for gymnastikk med utsikt over elven. Ved inngangen, hvor de tok inngangsbetaling, mener de det var en gågate, med stein fortau, fylt av butikker, som et "shoppingområde" og barer.
Med tanke på dimensjonen på termene og beliggenhet i sentrum av byen, antas det at badegjestene kom inn gjennom et romersk ”inngangs monument” som ville være fra Forumet til byen (som ville ha vært der det nåværende torget Plaza de la Generalitat er). Med termenes store dimensjoner, kan vi forstå hvor viktig Allon var etter at keiser Vespasiano i år 74 e.Kr. erklærte Allon ”municipium” (kommune). Dette området dekket hele den nåværende Marina Baixa og inni den var det flere landsbyer og romerske villaer, en av dem kan man se i Albir eller La Pila (en liten del av en akvedukt) som er i Altea.
Disse termene har vært mer enn bare et viktig arkeologisk funn for La Vila Joiosa, det er et bevis på at Allon, den fjerde og siste romerske byen i provinsen Alicante, ligger i undergrunnen av byens urbane sentrum. For tiden er termene dekket, men det forventes å utføre et restaureringsprosjekt på termene neste år.
Veldig nærme Middelhavet, nesten ved vannkanten på Torres stranden, oppdager vi tårnet Torre de Sant Josep. Et begravelses monument dedikert til Lucius Tentius Marcino som ble bygget mellom år 150-170 e.Kr. og er det største av de tre romerske begravelses tårnene bevart i Spania. I 1543, da sjørøvere fra nord Afrika ødela bymuren, ble steinene på toppen av tårnet demontert for å gjenoppbygge muren. Heldigvis ble noen av de uthogde steinene ligge ved veikanten, og takket være det, vet vi hvordan det opprinnelige tårnet så ut og kunne restaurere det.
Tårnet var helt stengt bortsett fra noen få hull i to av de fire veggene for å gjøre drikkoffer, vin ble satt som offergave for å gjenopplive den avdøde.
Romerne ble begravet ved siden av veikanten slik at når noen kom forbi kunne de bli husket. Dette tårnet ble ikke bygget for å bli sett fra en vanlig vei, denne ligger i en skråning nær romernes ”motorvei” nemlig Middelhavet. Dermed kunne alle som seilte Mare Nostrum tydelig se tårnet og huske Lucius Tentius.
Det var en liten mur som omringet tårnet, dette er den største romerske begravelsesplassen funnet i Europa. På dette område var det pidestaller med statuer og en hage med planter relatert til det hinsidige. For tiden har denne hagen blitt gjenskapt rundt tårnet med planter som opprinnelig kunne ha vært der, som røde roser, laurbær, vinranke, eføy, myrte, lavendel og sypress, samt akantus, som er relatert til tårnet. Hagen er oppkalt etter Elaine Evans, beskytter av restaureringen av monumentet.
I midten av det første århundre e.Kr. seilte det fra en havn nær Cadiz, mot Roma eller Narbonne, en stor kommersiell seilbåt, 30 meter lang, lastet med 2500 amforaer(type krukke) fylt med slags fiskesaus og blybarre fra Sierra Morena eid av keiser Nero. Under seilasen hadde mannskapet et problem og bestemte seg for å nærme seg den siste havnen på halvøya som de fant på vei, havnen i Allon. De lyktes imidlertid ikke, og noen kilometer utenfor kysten ble de forliset. Der ble seilbåten ligge i stillhet i mer enn to tusen år, til i 2001 oppdaget to dykkere fra La Vila Joiosa, Antoine Ferrer og José Bou vraket.
Bou Ferrer er det største romerske handelsskipet under utgravning i Middelhavet. Den ligger på en dybde på 25 meter, rimelig for dykkere og dens meget gode bevaringstilstand gjorde at den ble fra første stund beskyttet og arkeologisk studert.
Hvert år blir det organisert utgravning kampanjer for å fortsette å forske på skipet og oppspore nye ting fra romertiden. Den gode tilstanden til treværket har tillatt oss å vite hvordan seilbåten ble bygget. De har t.o.m. gjenvunnet noen jernbur som beskyttet amforaen slik at de ikke traff hverandre, nøkkelen til spisekammeret og noen kjøkkenredskaper er også funnet.
Under utgravning kampanjene er det tillatt å ta et ”dykkebesøk”, det er ikke egnet for all publikum, siden for å kunne dykke der vraket ligger må du ha visse dykkersertifikat, men det er uten tvil en opplevelse som er verdt å oppleve. I tillegg er ”dykkebesøket” fullt tilgjengelig for personer med nedsatt funksjon.
I museet Vilamuseu, er det et ”tolknings senter” av Bou Ferrer som lar oss se og berøre blybarrene og amforaene samt andre gjenstander som har ligget inne i dette romerske handelsskipet i to tusen år på bunnen av Middelhavet.
Hvis du går gjennom sentrum i La Vila Joiosa og finner en bronse-medaljong med ordet Fossa, betyr det at du er innenfor området som var okkupert av en romersk militærleir i Sertorianas krigen som fant sted mellom år 83 og 72 f.Kr.
Vollgraven som omringet leiren, Fossa Fastigata, er merket med bronse-medaljonger på bakken.
Gropen var ca 2 meter bred og 2 meter dyp, da leiren ble hevet ble denne grøften fylt med adobe, muligens brakke husene til soldatene som ble bygget for vinteren. I løpet av vinter tiden var det ingen kamper, og soldatene ble midlertidig forankret i en landsby i nærheten.
Når det gjaldt La Vila Joiosa, kontrollerte soldater inngangen til byen og havnen, to viktige kommunikasjonspunkter for transport av varer og mat.
Det var en romersk leir på 500 menn og var den første som ble oppdaget i Comunitat Valenciana, samt en av de få arkeologiske funnene av krigslignende strid på den tiden.
Har du lyst å gå samme vei som romerne gikk i den romerske byen Allon i det første århundre e.Kr.? Vel, her i La Vila Joiosa har du muligheten. Det er en strekning på nesten 10 meter av Via Lucentina, veien som koblet for to tusen år siden den viktige havnen i Allon med Lucentum (Alicante), og som vi kan gå den dag i dag og føle oss som romerske soldater.
Denne delen av Via Lucentina, en slags romersk ”motorvei” fra Vespasiano tiden, ble bevart i perfekt stand 1,5 meter under bakken. Stein etter stein har blitt gjenvunnet og en del av veien har blitt gjenoppbygd så du kan gå noen steg og føle deg som en romer. Den gjenoppbygde veien ligger på nøyaktig samme plass som den gjorde for to tusen år siden.
Veien har en bredde på 14 romerske fot, det vil si 4,20 meter, nok plass til at to vogner krysser hverandre.
Denne veien er en av veiene som ble ombygd av romerske ingeniører i midten av det første århundre e.Kr., etter at byen fikk ”bystatus”. De romerske ingeniørene lette alltid etter rette linjer og bygget omtrent på samme måte som de gjør den dag i dag: utsparing av bakken, lage vegger på sidene for å forhindre erosjon av regnet, et nivå av komprimert jord og et komprimert lag av stein og til slutt steinblokker.
